Alene Sammen

"Det bobler og bruser i hodet når jeg tenker på henne, strammer i bena. Hun fascinerer meg, som et vesen fra en annen galakse. Kanskje er hun det også. Hun sier så rare ting, har tanker som er umulige å følge. De tingene jeg har å fortelle, kan ikke måle seg med hennes. Jeg vil heller bruke kreftene på å snike meg til et kyss i ny og ne."

"Kikke. Det er oss. Sånn føles det for meg, men er han med på det? Når jeg snakker, sitter han som oftest med det mystiske blikket sitt rettet mot et punkt bak meg. Hva har vi egentlig felles? Han trener på helsestudio, jeg liker ikke sport, hans yndlingsfag er språk, mine er naturfag og matte. Han skal til Venezuela og studere etter artium, jeg aner ikke hva jeg vil etter skolen. Jeg elsker å høre på musikk, han hører bare på salsa. Men vi kysser bra, og ler en hel del."

- Utdrag fra boken "Alene Sammen" skrevet av Charlotte Glaser Munch


Alene sammen er Charlotte Glaser Munchs tredje ungdomssroman. Jeg leste den i 9. klasse på ungdomsskolen og husker den fortsatt på grunn av måten den er skrevet og bygd opp på. Du følger tankene til kjæresteparet Kikke og Kia som er veldig forskjellige men alikevel veldig nære hverandre.

Boken veksler mellom Kikke og Kias tanker ved å skrive Kias tanker på en annen måte en Kikkes. Det er hele tiden tydelig hvem du følger og du møter tankene og problemene til begge.
Kia er veldig flink til å utrykke seg og si ifra, mens Kikke er mer handlingsorientert og skjønner seg ikke på Kias store behov for å snakke om alt. Alikevel er det tydelig at de er veldig glad i hverandre og trenger hverandre på tross av forskjellene. Forsiden på boka viser to helt forskjellige sko som peker hver sin vei enda de er veldig tette, dette beskriver Kikke og Kia veldig godt og er i tilegg en fin forside. Jeg engasjerte meg i historien og synes det var spennende å lese om begges tanker og det var overraskende hvor mye likt de tenkte. Alikevel tror jeg nok ikke boken ville engasjert meg like mye om jeg hadde lest den nå, kanskje mest fordi jeg har vokst litt fra den, men også fordi den i lengden kunne bli litt kjedelig.
Boka har en gjevn spenning som går på at Kikke har planer om å reise til Venezuela å studere etter videregående skole. Spørsmålene dukker opp og begge lurer på om dette vil være slutten på forholdet? I tilegg til dette møter de mange like problemer som andre i deres situasjon også vil oppleve. Dette gjør at man kjenner seg igjen og føler man har noe til felles med begge to.
Det er en åpen bok med en avslutning som gjør at du må tenke deg videre selv. Den er veldig søt og er så absolutt å anbefale om du er mellom 12-16 år=)

Mine bloggmeninger

Etter at jeg fortsatt ganske nylig byttet fra media kommunikasjon til studiespesialiserende så har jeg hengt litt etter, men nå kommer endelig min vurdering av tre blogger. Oppgaven vi har fått er å vurdere to blogger av tre vi kunne velge fra, og om man ville kunne den siste bloggen være en blogg du har funnet selv:)
Her har jeg valgt å skrive litt om:


Ja, vi elsker...

Først gikk jeg inn på Ja, vi elsker... og her møtte jeg på et stort innlegg om elevene på Sandvika Videregående. Bloggeren (som er en mann som har flyttet til Norge fra Sverige) har fått med seg at 1stb har sett på bloggen hans og skrevet sin egen lille vurdering av den. Dette i segselv var jo ganske positivt:)
Jeg skjønte ganske fort at dette handlet om en svenske som skriver litt om sine tanker rundt Norge og setter ting litt opp mot hverandre uten egentlig å kritisere noe serlig direkte. Tanken er i segselv morsom og det kan til tider være gøy å lese om du noengang lurer på hvordan det er for en svenske å flytte til Norge. Selv er det mange av emnene jeg vil lese og som intresserer meg, det er spesielt morsomt å lese om Norske mysterier. Ja, hvorfor spør alle vi nordmenn alltid om folk "gidder" å sende oss ting eller hente noe for oss? Og hvorfor kan man ikke bruke vanlig utenlandsk visa kort i Norske butikker?
Temaet er morsomt, og layouten er fin, det er orden på ting og det er mange emner jeg faktisk må si meg enig i, alt i alt er dette en bra blogg:)



[På Hjortefot]

Neste blogg som sto for tur var da På hjortefot. Jeg tipper ved første øyekast at dette er en norsk mann som skriver om jakt. Skulle gjerne sett han skrive litt om seg selv på forsiden da..
Selv er jeg så absolutt ingen fan av jakt, men om man ser bort ifra det er jo dette en spennende blogg som er spesielt fin om man er intressert i ting som jakt og fiske. Han skriver bra og du kan bli på bloggen i mange dager om du vil ettersom han har skrevet MYE.
Men det er jo jeg som skal vurdere bloggen, og tross "fin" bildebruk og mye lesestoff, så kan jeg ikke akkurat si jeg morer meg med blodige bilder og forklaringer på hvordan han skjøt den forrige hjorten..



Confessions of a callgirl

Til slutt er det min selvvalgte blogg, dette var en blogg jeg kom over etter at den var på forsiden av VG en dag i desember. Det er en jente, som i og for seg er ganske normal, men som jeg forstår det har problemer etter en voldtekt som yngre har endt opp med en ekstrajobb som prostituert. Dette i segselv høres kanskje rart ut, men les bloggen så skjønner du ganske fort hva det dreier seg om:)
Bloggen Confessions of a callgirl svarer på mange spørsmål jeg tror de fleste spør seg når det gjelder prostitusjon og bare dette gjør bloggen veldig interessant. Hun deler sine tanker og svarer på spørsmålene fra andre bloggere og folk som kommenterer bloggen hennes. Layouten er ganske kjedelig og hun bruker ikke bilder, noe som er forståelig ettersom hun ønsker å holde dette så anonymt som mulig.
Du blir både rørt og mer forståelsesfull ved å lese bloggen, selvom du selvfølgelig ikke kan sammenligne hennes liv som prostituert med hvordan andre i samme situsjon føler det, men det gir alikevel mange svar og klarner opp i mye.

Så Confessions of a callgirl er bloggen jeg likte aller best av de tre, både fordi det er et veldig rørende emne, og fordi det er noe som engasjerer meg veldig. Jeg synes det er veldig modig gjort og det står mye respekt av at hun tør å dele alt med oss nysgjerrige lesere:)

Hvordan bli god i nynorsk?

Som mitt første innlegg i bloggen min vil jeg skrive litt om mitt forhold til nynorsk og hva jeg kan gjøre for å blir bedre. Jeg må nok innrømme at jeg gjennom hele ungdomsskolen (og kanskje også litt enda) bruker litt for mye tid på å irritere meg over at vi har nynorsk. Jeg føler jo selv at det er viktigere å bli bedre i bokmål, og at nynorsk heller kan være et valgfag.
Men det er nok på tide å ta det som det er og heller kanskje fokusere på hva jeg kan gjøre for å bli bedre i faget og kanskje jeg da også vil like det bedre. Det er jo et fag på lik linje med alle andre som jeg vil få karakter på, og nå som jeg har begynt på videregående har jeg ikke akkurat så mye tid til å irritere meg over faget. I stedet er det på tide å begynne å jobbe med faget på lik linje med alle andre fag.
Som i andre fag er det pugging og øving som skal til for å bli flink og for å få orden på grammatikken, med mindre nynorsk kommer veldig naturlig for deg. Selv har jeg ingen probemer med å forstå nynorsk, men det å skrive nynorsk grammatisk riktig er det jeg sliter med. Selv vet jeg at om jeg skal bli flink i grammatikk må jeg pugge det, og kanskje i tilegg lese en nynorsk bok så det etterhvert vil komme mer naturlig.
Og sist med ikke minst, følge med i timene :)