mandag 21. april 2008

Norsk fagdag 16. April

16. April fikk vi etter å ha gjennom gått ulike ord og uttrykk i lyrikk i oppgave å lage en 5-10 minutters fremvisning av en forfatter vi fikk tildelt.
Vi ble delt inn i grupper og vår forfatter ble Gunvor Hofmo. Vi startet med å dele arbeidsoppgaver og mens noen gikk ned på biblioteket for å finne diktsamlinger av Gunvor, jobbet vi andre med en liten powerpoint hvor vi kunne ha bilder og stikkord rundt det vi ville snakke om.
Vi fant fort ut at Gunvor ikke akkurat skrev lystige dikt, derimot ganske triste og alvorlige. Gunvor hadde store psykiske problemer når hun levde, og mye av dette forverret seg etter at hennes nære venninde ved navn Ruth Maier døde i 1942 i konsentrasjonsleiren Auschwitz under 2. verdenskrig. Mange av hennes dikt er om savnet og smerten etter å ha mistet en så viktig person i hennes liv.
Det sto desverre ikke så mye om Gunvors oppvekst. Men vi skjønte ganske fort at hun var en dame med sterke meninger og stor iver etter så skrive meningfulle og sterke dikt som skulle få folk til å tenke.
Mange mener at hennes liv som pasient på Gaustad og hennes psykiske problemer har mye med hennes diktning å gjøre. Hun opplevde nok mye vondt som bare få opplever i sitt liv. Jeg tror hennes diagnose "Schizofrenia, paranoid form" gjorde at hun hadde et stort behov for å uttrykke seg og si det hun følte inni seg. For henne var nok diktning den perfekte måten å få utløp for hennes smerte og savn. Gunvor Hofmo var nok på mange måter et friskt pust inn i norsk lyrikk. Diktningen hennes betydde mye, og spesielt for kvinnene på den tiden var det stort at hun sto frem som lesbisk med hennes samboer ved navn Astrid Tollefsen. På 50-tallet var det få som sto frem når det gjaldt homofili.

Gunvor ga ut tilsammen 20 diktsamlinger, hvor 5 av disse kom ut i 1955 før hennes lange pause på 16år hvor ingen hørte noe fra henne. Hun vendte plutselig tilbake igjen i 1971 og ga ut ytteligere 15 diktsamlinger. Hun fikk Kritikerprisen i 1971 og Doblougprisen i 1982.

Vi valgte å lese to av hennes dikt, og prøvde som godt vi kunne å tolke hennes dikt "Den svarte hunden". Med god hjelp fra Ingunn så ga tilslutt diktet ganske mye mening, og jeg likte diktet bedre og bedre etterhvert som vi leste det:)
Powerpointen ble veldig enkel og det var ikke akkurat for mange bilder å velge mellom av Gunvor. Men resultatet av jobbingen ble bra, og jeg fant ut mye om Gunvor Hofmo selvom jeg helt ærlig aldri hadde hørt om henne før denne norsk timen. Det var gøy å se på de andres presentasjoner og en morsom måte å jobbe på som gjør at du får til en enkel fremvisning med det viktigste, istedet for et prosjekt hvor man må jobbe med mye hjemme og man kanskje ender opp med å tro man har mer tid enn man egentlig har..

torsdag 3. april 2008

Noe man vet, men ikke tenker over..

I forbindelse med lyrikk og diktning kom jeg på en tekst jeg leste under sermonien i min konfirmasjon for to år siden. Teksten er utrolig fin og viser på en god måte hva tid faktisk er og hva hvert eneste sekund kan innebære..

Noe man vet, men ikke tenker over...

Tenk deg..
At det er en bank som hver eneste morgen setter inn 84. 400 kroner på kontoen din. Men banken overfører ikke pengene til neste dag.
Hver eneste natt blir alle pengene som du ikke brukte opp den dagen, slettet fra kontoen din. Hva ville du gjort i et slikt tilfelle? Du ville selvsagt brukt opp alle pengene!

Hver og en av oss har virkelig en slik konto!
Men det er ikke penger som blir satt inn på kontoen din. Navnet på denne kontoen er TID.
Hver eneste dag blir du godskrevet med 86.400 sekunder.
Hver eneste natt blir den tiden du har unnlatt å bruke fjernet.
Ingenting blir overført til neste dag og du kan heller ikke bruke noe på forskudd.

Hver eneste dag blir en ny konto opprettet for deg.
Hver eneste natt blir det som er ubrukt fjernet.
Hvis du unnlater å bruke dagens innskudd er det du som må bære tapet.

Det er ingen vei tilbake. Du kan ikke overtrekke kontoen for imorgen!
Du må leve i nuet og bruke dagens innskudd. Invester i tiden slik at du får det meste igjen i form av helse, glede og suksess.
Tiden går. Gjør det beste ut av dagen idag.

For å forstå verdien av ET ÅR, spør en student som strøk til eksamen!

For å forstå verdien av EN MÅNED, spør en mor som fødte et barn før tiden.

For å forstå verdien av EN UKE, spør redaktøren av en uke avis.

For å forstå verdien av EN TIME, spør de nyforelskede som venter på å møtes.

For å forstå verdien av ET MINUT, spør han som kom for sent til flyet.

For å forstå verdien av ET SEKUND, spør en person som akkurat såvidt unngikk en ulykke på motorveien.


For å forstå verdien av ET MILLISEKUND, spør han som kom på annen plass i en OL konkurranse.

Verdsett hvert eneste øyeblikk, og verdsett det enda mer fordi du delte det med noen som betyr mye for deg, så mye at du delte tiden din med denne personen.


Og husk at tiden ikke venter på noen.
Gårsdagen er historie.
Morgendagen et mysterium.
Dagen idag er en gave.
Det er derfor den kalles for nuet.

Dikt

Jeg har alltid synes dikt som rimer er morsomme, men har etterhvert skjønt at dikt handler om veldig mye mer enn rim. Etter å ha lest litt dikt fra forskjellige diktsamlinger kom jeg over et dikt jeg synes var kjempefint. Diktet er skrevet av Phil Bosmans.

God dag
kjære medmenneske

God dag,
kjære medmenneske,
Ta deg tid til å være lykkelig,
Du er et vandrende under,
på denne jord.
Du er enestående, spesiell,
uerstattelig.
Vet du det?
Hvorfor står du ikke målløs,
er du ikke glad og forbløffet
over deg selv
og over alle de andre
omkring deg?
Synes du det er så hverdagslig,
så selvsagt
at du lever,
at du får lov til å leve
for å synge og danse,
for å være lykkelig?
Hvorfor kaster du da bort tiden
på en meningsløs jakt
etter penger og eiendeler?
Hvorfor gjør du deg masse sorger
om tingene fra i morgen og overmorgen?
Hvorfor lager du bråk, hvorfor kjeder du deg,
drukner deg i tomme fornøyelser
og sover når solen skinner?
Ta deg rolig tid
til å være lykkelig.
Tiden er ingen motorvei
mellom vuggen og graven,
men plass
til å parkere i solen.

















Diktet er en oppvekker og et dikt som får deg til å tenke over livet og hvor heldige vi faktisk er. Vi bruker kanskje litt for mye tid på å være sure og irriterte for ting vi ikke har? Kanskje vi burde lære og sette mer pris på det vi har og de menneskene vi har rundt oss.