Dikt

Jeg har alltid synes dikt som rimer er morsomme, men har etterhvert skjønt at dikt handler om veldig mye mer enn rim. Etter å ha lest litt dikt fra forskjellige diktsamlinger kom jeg over et dikt jeg synes var kjempefint. Diktet er skrevet av Phil Bosmans.

God dag
kjære medmenneske

God dag,
kjære medmenneske,
Ta deg tid til å være lykkelig,
Du er et vandrende under,
på denne jord.
Du er enestående, spesiell,
uerstattelig.
Vet du det?
Hvorfor står du ikke målløs,
er du ikke glad og forbløffet
over deg selv
og over alle de andre
omkring deg?
Synes du det er så hverdagslig,
så selvsagt
at du lever,
at du får lov til å leve
for å synge og danse,
for å være lykkelig?
Hvorfor kaster du da bort tiden
på en meningsløs jakt
etter penger og eiendeler?
Hvorfor gjør du deg masse sorger
om tingene fra i morgen og overmorgen?
Hvorfor lager du bråk, hvorfor kjeder du deg,
drukner deg i tomme fornøyelser
og sover når solen skinner?
Ta deg rolig tid
til å være lykkelig.
Tiden er ingen motorvei
mellom vuggen og graven,
men plass
til å parkere i solen.

Diktet er en oppvekker og et dikt som får deg til å tenke over livet og hvor heldige vi faktisk er. Vi bruker kanskje litt for mye tid på å være sure og irriterte for ting vi ikke har? Kanskje vi burde lære og sette mer pris på det vi har og de menneskene vi har rundt oss.